Dette gjør jeg hver dag

Selv om Mats kanskje har den verste jobben med å stikke meg, er jeg ikke helt uten "arbeidsoppgaver" jeg heller. Jeg har intravenøst hver dag, og det er jeg selv som blander medisiner og kobler på alt, samt og skylle veneflonen før og etter. Når jeg er alene hjemme og ikke har hjelp med ting bruker jeg haka til å holde igjen veneflonen når jeg skrur av og på ting for at den ikke skal vri på seg så det gjør vondt. Når jeg f.eks har veneflonen i albuekroken og ikke får holdt igjen veneflonen selv med haka, må mamma, jette eller Mats hjelpe meg. Hvis Mats ikke er hjemme kjører mamma eller jette ned hit og hjelper meg. Selv om jeg har fått granske dreisen på ting, trenger jeg støtt og stadig hjelp, og nå som dette har blitt såpass vanlig for oss er det lett og få noen til å hjelpe meg, for alle vet hva som må gjøres. Jeg kjenner at selv om dette har blitt rutine, gleder jeg meg fælt til det er over. Jeg er så lei av venefloner, nåler, medisiner og alle pillene jeg putter i kroppen. Det får fillern meg se til å komme noe godt ut av dette, så hardt som vi alle jobber nå for å få meg frisk. Tenkte jeg skulle dele denne videoen med dere som viser hva jeg gjør hver dag, selv om det ikke er alt, så er det dette som er hovedfokuset mitt i hverdagen nå om dagen. Som dere sikkert ser er det mye utstyr, og jeg er avhengig av å ha hjelp, så det er ganske vanskelig for meg å reise bort. Heldigvis har Mats blitt bedre enn de fleste sykepleiere jeg har vært borti, og det gjør hverdagen vesentlig lettere. Han greide å sette en veneflon i en ganske dyp åre midt på armen (på første forsøk), og det er så ekstremt deilig å ha den på den plassen. Når jeg har veneflon i albuekroken er jeg redd for å bøye armen, sove på den, og det er veldig vanskelig å dusje (da man ikke kan få vann på den), og når jeg har veneflon på hånda får jeg ikke vaska opp, vaska hendene etc. Så det er en ideell plass, men det er vanskelig å sette veneflon der da årene er så dype og man ikke ser de så godt.
Jeg har hatt IV hjemme i litt over 1 mnd nå, og alt går veldig fint. Jeg tar noe ekstra antibiotika ved siden av også (bare i helgene), så jeg håper bakteriene blir såpass hardt angrepet nå at det snart gir litt mer effekt. Jeg er veldig spent på neste skype-legetime, og lurer veldig på hva som skal skje framover, for vi venter alle på et gjennombrudd i behandlingen.

-Simone
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar